Pusten og hjernen

- Pusterytmen vår kan påvirke hvor godt spinalvæsken flyter i og rundt hjernen. Spinalvæsken skyller blant annet bort avfallsstoffer i hjernen. Funnet kan ha betydning for sykdommer som Alzheimers. Slik begynner Anne Lise Stranden sin reportasje om hvordan pusten kan påvirke hjernen, publisert i Forskning.no, 15. juli, 2019.

Da jeg leste denne reportasjen, ble jeg med en gang revet med og ville vite mer. Kunne dette være en forklaring på hvorfor vi ofte føler oss bedre etter pusteøvelser og avspenningsteknikker? Pusten er en av våre viktigste funksjoner i kroppen. Den tilfører oksygen til blodet hver gang vi puster inn og fjerner samtidig karbondioksid når vi puster ut igjen. Pusten påvirker også strømmen av cerebrospinalvæske (spinalvæske). Denne har til oppgave å opprettholde homeostasen/likevekten i det sentrale nervesystemet. Men - går vi et steg videre, og som ihuga yogini, er pusten også et viktig redskap for å fremme fokus og konsentrasjon, den kan redusere pulsen vår og få oss til å senke skuldrene.

For ikke så lenge siden tok jeg kontakt med Vegard Vinje, en av forskerne bak artikkelen «Respiratory influence on cerebrospinal fluid flow – a computational study based on long-term intracranial pressure measurements», (Nature.no) og Anne Lise Stranden sin reportasje. De daværende teorier antydet at oppløste avfallsstoffer i hjernen ble fjernet via cerebrospinalvæskestrømninger, strømninger sannsynligvis drevet av trykkpulseringer av både hjerte- og respiratorisk opprinnelse.

Som Vinje med et enkelt eksempel forklarte, kunne man sammenligne lange, dype åndedrag med lange bølger som skyller innover en strand full av søppel. Når bølgene så trekker seg tilbake tar de med seg mer søppel enn det korte, krappe bølger vil gjøre. En av de ledende hypotesene om hvordan hjernen kvitter seg med avfallsstoffer, involverer nettopp flyt av spinalvæske i og rundt hjernen. Det er derfor ikke urimelig å se for seg at lange, dype åndedrag kan føre til lange «bølger» av spinalvæske som trenger dypere inn i hjernen, med en mer effektiv rensing av avfallsstoffer som resultat. Det må her nevnes at rensing av avfallsstoffer i hjernen ikke er forsket mye på til nå.

I studien ble trykket i hjernen målt basert på sensormålinger. Målingene ble gjort i en av hovedkanalene i hjernen, den cerebrale akvedukten. Det ble brukt fluidmekanikk og matematiske beregninger for å forutsi hvor stor effekt hjerte- og respirasjonspulseringer hadde på flyten av spinalvæske. Teorien forskerteamet jobbet ut fra var at spinalvæske strømmer i hjernen og drar med seg avfallsstoffer på vei tilbake til spinalvæsken som ligger rundt hjernen, for så å bli tatt opp av kroppens lymfesystem. I følge Vinje kommer disse resultatene godt overens med tidligere undersøkelser der man forsøkte å kvantifisere trykket i hjernen ved å måle væskebevegelsen ved bruk av MR, for så å regne ut trykket (dvs. i omvendt rekkefølge sammenlignet med forskningsprosjektet til Vinje et al.). Til tross for svakheter ved begge metodene, ga de samme resultat, noe som kan styrke teorien om at lange, dype åndedrag har betydning for rensning av hjernen.

Forskerteamet så imidlertid ikke på målinger av lange, dype åndedrag direkte, men de fant indikasjoner på at pusten generelt hadde en større effekt på det totale væske-volumet som ble flyttet sammenlignet med hjerterytmens effekt, nettopp på grunn av at et normalt åndedrag varer 4 ganger lenger enn et hjerteslag. Tidligere forskning har vist at strømmen av spinalvæske i hjernen blant annet drives av hjertepulsen, der arteriene i hjernen utvider seg ved hvert pulsslag. Som Vinje forklarte til Nrk.no i sin tid, er det imidlertid vanskelig å si noe med sikkerhet da det er mange ulike variabler som spiller inn (effekten av søvn, bevegelse og trening mm.).

Til tross for disse funnene, poengterte Vinje at det var et stort sprang å si at dette har en direkte sammenheng i forhold til utvikling av Alzheimer, som ble nevnt innledningsvis. Jeg er likevel sikker på at pusteøvelser og avspenningsteknikker har en større effekt på kroppen vår enn vi er klar over. Resultatene er ikke bare viktig for sykdommer som Alzheimers og Parkinson, men også for den mentale helsen vår generelt.

Reportasjen Pusten kan påvirke rensing av hjernen som ble publisert i Forskning.no, bygger på Vegard Vinje et al. sitt forskningsprosjekt, publisert i Nature.com Respiratory influence on cerebrospinal fluid flow

Bildet av hjernen har jeg brukt med godkjennelse av journalist Anne Lise Stranden